GYMTRENING vs STRONGMAN. Mitt inntrykk.

Opp i gjennom har jeg testet mange forskjellige sporter. Alt fra Judo og Teakwondo til trampetthopping, turning, skihopping og fotball. De senere årene har det blitt vinklet mer mot styrketrening og fitness. Noe som virkelig har gitt meg noe. kroppslige og mentale forandringer. Dette har åpnet mine øyne videre mot grenen Strongman. Dette er så ekstremt og fascinerende,  at det til og med er noe jeg som veier drøye 80kg og er relativt svak kunne tenkt meg å drive med. I tillegg til at dette til de grader er en ekstremsport, er det noe annet som vekker min oppmerksomhet. Det er miljøet. La meg forklare nærmere.

Man kan trè inn på et helsestudio, man gjør sin greie. Trener, speiler seg og går der ifra. Man kan være på trening i flere timer og gå derifra uten å pratet med en sjel. Den kontakten man får er blikkene fra andre siden av rommet. Jeg er ikke noe bedre selv!! Men man blir litt påvirket av omgivelsene. Og jeg har hatt den sykdommen at jeg sjeldent sa hei først, det har blitt bedre! Men er man på et helsestudio, så er ofte hovedfokuset megselv.. Litt trist egentlig. Misforstå meg rett. Jeg har truffet en rekke helt fantastiske mennesker på gymmen! Alt er ikke bare negativt, selv om det er slik jeg vinkler det her! Men jeg forsøker å male et lite bilde av mitt inntrykk av forskjellene mellom vanlig gymtrening og strongman.

Første gangen jeg var med på en strongmantrening, husker jeg at jeg var sykt nervøs. Her kommer denne lille Wannabe  fitnessfisen og skal trene med de virkelig sterke gutta. Forventningene og virkeligheten kunne ikke vært mer forskjellig. Jeg kom inn i dette industrilokalet i Årjäng. Der stod blant annet Anders Skylander, Johnny Hansson, Emil «plogen» Gustafsson og Jimmy Johansson. Gutter som har hevdet seg helt i toppen både nasjonalt i Sverige og internasjonalt i denne sporten og er virkelig kjente navn. Jeg kjente en form for æresfrykt. Men vet dere hva? De sto der alle mann og ønsket meg velkommen med åpne armer, praten satt løst og de var genuint interesserte i å bli kjent med meg. Akkurat DET finner du ikke på noen helsestudio. Garantert! Det er en av hovedgrunnene til at denne sporten appellerer så sterkt til meg. Ydmykheten. Et miljø der de backer, heier og virkelig ønsker at du skal lykkes. På tross av nivåforskjellene. Der en gjeng med menn og kvinner som jobber sammen og klarer å glede seg over andre prestasjoner. Jeg har jo stått backstage under fitnesskonkurranser, der nesten ingen prater med noen. Såsant man ikke er på samme team. Det er utpsyking og mange skarpe blikk. Rake motsetning til backstage på Sverges Sterkeste Mann under 105kg finalen. Der sto alle i en gjeng, latteren satt løst og alle støttet hverandre. Var det to som konkurrerte mot hverandre og den ene kom i mål ført. Jo, da gikk han tilbake, heiet andremann i mål og avluttet det hele med en god klem. Dette er virkelig god sportsånd. Og vedsiden av det ekstreme aspektet, en av grunnene til at jeg virkelig har fått øynene opp for denne sporten.

Jeg kan anbefale alle denne sporten på det aller sterkeste. Enten du veier 160kg og er 2m høy. Eller om du er som meg, en fjærvekter som måler 172cm på strømpelessen.

Jentenes dom av proteinbarer

Jeg behøvde litt hjelp til en smakstest av proteinbarer. Og barna sa seg mer enn villig til å hjelpe til 🙂 Ta en titt på dette klippet og se hva jentene syntes om Proteinbarer fra Northnutrition!

Mental stimulanse

Dette uttrykket mental stimulanse er virkelig noe som har satt seg. Jeg har jo hørt det tidligere. Men da gjerne i form av hundeprat. At en hund trenger like mye mental stimuli som fyskisk aktivitet osv. Men nå snakker jeg om oss mennesker, og det gjelder for oss også. Jeg tror dette uttrykket er sterkt undervurdert av veldig mange, om ikke oss alle. At vi veldig ofte baserer våre valg på hva som er det rette å gjøre i den situasjonen vi er i. Som en jobb. (Som i mitt tilfelle) Du tar en jobb fordi du trenger pengene. Og det er jo en viss form for stimuli når lønna kommer inn på kontoen i slutten av måneden. Man har jo fortjent den. Men thats it.

Jeg tenkte litt på dette når det kommer til trening og hva mine framtidige mål er.  Jeg kommer til å konkurrere igjen høsten 2019, men merker nå at dette er mest fordi jeg har bestemt meg for det. Kanskje ikke fordi det er så mentalt stimulerende å stå å scenen i seg selv. Men alle de små delmålene jeg må nå for å komme dit, og summen av det hele er det som gjør det verdt det. For å være mer tydelig. For hver PB jeg setter i mark, bøy eller benk gir det meg en enorm mental stimulans. Det er et direkte resultatet av den jobben jeg har lagt ned. Noe som virkelig gjør meg glad. Det er selvsagt de 5 minuttene på scenen også. Men ikke på langt nær samme følelsen som en saftig PB.

Etterhvert som man blir eldre tror jeg man ubevisst eliminerer ting i hverdagen som ikke gir noen særskilt glede. Man kaster ikke bort tid på énveis vennskap, negativ energi og tillogmen familie som drenérer deg for energi. Man velger mer fornuftig. Altså man velger det positive framfor det negative. Enklere fortalt… Spis en sjokolade. Kortvarig glede, man angrer kanskje. Null mental stimuli!! Gå deg en lang tur i frisk luft. Meget stimulerende. Valget er veldig enkelt, bare litt vrient å fatte til tider.

Ha en fin tirsdag! Takk for at du leste!

 

Endelig på YouTube

Endelig har jeg somlet meg til å få laget en YouTube kanal. Og jeg har så vidt begynt å leke meg med å redigere filmer. Dette vil ikke fungere som en vlog, (ennå) selv om det er det nye store. Henger kanskje litt etter på den fronten. Men på denne kanalen ønsker jeg legge ut videoer av folk som som jeg virkelig beundrer og som jeg mener har noe nyttig å komme med. Enten det er trening, matlaging eller bare et veldig inspirerende mindset. Dette er veldig nytt for meg! Men veldig gøy.

I et tidligere innlegg skrev jeg litt om min gode venn Sebastian Pizarro Torrijos. En skikkelig godteklump! Her deler han litt hvordan han legger opp til en skikkelig økt med markløft. I tillegg til å filme fikk vi fantastisk treningsøkt og jeg er endelig tilbake på 200kg. Og jeg kjenner virkelig lukten av mitt store mål på 220kg.

Takk for at du tar deg tid til å lese bloggen! Og du er hjertelig velkommen til å sjekke ut min Youtube kanal!

En slik påstand tror jeg går hånd i hånd med å gi opp. Jeg er 110% sikker på at INGEN driter i hvordan de ser ut. Men at mange tar til takke med at ting er som de er. Jeg gjorde jo det selv. Tok til takke med at jeg ikke var veltrent, at jeg hadde lavt energinivå, lite overskudd til barna og kona mi. «Sånn ser jeg ut, dette er meg og sånn er det bare» betydde følgende- jeg er virkelig ikke fornøyd, men jeg har verken lyst eller ork til å gjøre noe med det. Tenk at jeg prioriterte så feil!
Enten man er over/undervektig, høy eller lav, gammel eller ung, fortjener ingen å se seg selv i speilet og si «jeg driter i hvordan du ser ut». Tenk å heller si «faen jeg elsker deg!»
Linjen mellom elske og mislike seg selv er så hårfin. Og det er så utrolig lite som skal til for å havne på den rette siden! Ikke alle har interesse av skarpe magemuskler og en bred rygg. Men alle har en interesse av å se best mulig ut. Være den beste versjonen av seg selv som det er mulig å være!

Dråpen for meg var når jeg så et bilde av meg selv fra en sydentur i 2012. Da var det på tide at jeg sluttet av ljuge for meg selv. Det var på tide å slutte med å rettferdiggjøre alt. Det var på tide å ta tak i meg selv. For meg selv. For de jeg var glad i. Og det var så utrolig lite som skulle til! Og det føles så bra!

Så aldri si til deg selv at du ikke bryr deg. Gjør dette for deg selv og få det bedre! Du fortjener det!!

Om du vil vite mer om hvordan jeg kom igang, så legg igjen en kommentar med ditt spørsmål, så skal jeg svare så godt jeg kan!

Tusen takk for at du var inne og leste!!

Fornying av kontrakt

Bodypower ønsket å fornye min kontrakt med nye seks måneder. Og jeg takker ydmykt ja og er veldig stolt over dette. De fornyer med meg på tross av at jeg aldri kommer til å hevde meg i toppsjiktet i noen konkurranser. Jeg vet det er veldig mange som holder et mye høyere nivå enn meg som ønsker å komme inn i teamet. Jeg velger derfor å klappe meg selv litt på skuldra og i god tro tenke at jeg da har kvaliteter som kompenserer for en toppplassering på scenen. Takk til Hanna, Tobbe og alle andre (ingen nevnt, ingen glemt) som gjør Team Bodypower til det flotte teamet vi er! Gleder meg til et innholdsrikt 2018 sammen med dere.

@bodypowerstores lanserte idag det nye konseptet Bodypower Live. Du har fortsatt tid til å gå inn på deres instaprofil og sjekke ut intervjuet med meg som ble sendt live.

«jeg driter i hvordan jeg ser ut» Jeg har hørt folk si det. Men jeg tror det ikke. Mine tanker rundt dette vil jeg gå inn på i neste blogginnlegg.

Takk for du kommer inn og leser!

#likeshore

Jo men det er klart jeg er. Jeg har blitt kalt værre. Ironien ligger i at dette kommer fra en person som også har en instagramprofil (og som i tillegg følger meg). Som selv er aktiv med innlegg og som helt sikkert setter stor pris på hvert eneste likerklikk. Som alle andre. Er det ikke dette sosiale medier handler om? At man poster hva man vil. Noe man tenker at kan være bra. Et bilde av maten sin, av seg selv, trening, motiverende quotes, klær, natur, opplevelser eller om det er varemerker man ønsker å fronte. Også er det opp til følgerne å like og kommentere. Om dette gjør meg til en hore. Jo, da er jeg en hore. haha. Og det skal man jo selvfølgelig få lov til å kalle meg. Men! Vær så snill. Se deg selv i speilet før du velger å komme med en slik påstand.

Man kan være hvem man vil på sosiale medier. Men jeg føler at jeg har lagt meg på en linje der jeg er meg selv. Og jeg tror at når folk treffer meg, blir ikke inntrykket så mye annerledes.

Takk for at du følger meg. Takk for at du liker det jeg legger ut. Takk for at du kommenterer. Og takk for at du leser denne Bloggen! Jeg er glad i dere alle som èn. Til deg/dere som missliker meg og som velger å setter ord på dette. Jeg er glad i dere også.

Ha en fin søndag!

 

 

 

 

Nytt år, nye muligheter.

Julen er forbi, nyttår er feiret og januar er godt igang. 2018 blir et bra år. Håper jeg.. Til deg som har tatt deg tid til å skumme gjennom denne bloggen. Tusen takk! Jeg verdsetter alle tilbakemeldinger og jeg håper det har vært noe som har gitt deg noe. Innleggene kommer med litt spredt mellomrom, men å blogge bare for å blogge ser jeg ikke poenget med. Jeg håper at det i 2018 blir hvertfall ett innlegg i uka, og at jeg får fremmet flere personer som jeg virkelig beundrer og respekterer. Jeg håper på å kunne legge ut flere matoppskifter og andre godsaker med en litt sunnere twist. Trening blir selvsagt et gjennomgående tema, men når man er småbarnspappa vil det alltid dukke opp greier det er verd å skrive ned. eller reflektere over. Som mobbing, som jeg har vært inne på tidligere.

Endelig fikk jeg suset meg til å få kjøpt et litt ordentlig kamera. Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, men denne investeringen har tatt interessen til nye høyder. Noe som kommer til å tjene denne bloggen godt. Youtube- kanal er også noe som ligger i luften. Det hadde vært veldig gøy å prøve seg litt fram på den fronten, når det kommer til å fronte andre personer. En film med trening, intervjuer osv. blir for litt mer interessant en bare å lese. inntrykket blir et helt annet. Men her kreves litt bedre planleggning!

Men ellers er det svært liten forandring. Mitt personlige mål for dette året er å dra opp min nemesis på 220kg i mark og 200kg i knebøy. Og selvsagt holde meg skadefri. Håper du også har satt deg mål for dette året, at du holder motivasjonen oppe og at du jobber hard/smart for å oppnå dem.

Videoen under viser at det er greit å feile.. Det er liksom en veldig stor del av prosessen! hehe!

A437304B-D6D4-42F1-8A8E-A4E45191C74B

Fotocred på bilde 1 og 2. Marcus Virgård

Jul og videre målsettinger

I jula skal man kose seg. Punktum. Fra januar til slutten av november forsøker man hele tiden å være bevist på hva man spiser. Nok proteiner, tilstrekkelig med karbohydrater og fett. Man legger opp måltider etter trening og døgnrytme, hviledager og dager med høy intensitet. Tilslutt slutter man å tenke og planlegge. Man bare gjør det. Det er vel dette man kaller rutine. Det er så innprentet at når jula kommer, må man faktisk fokusere og påminne seg selv på at det er greit å spise pepperkaker til morgenkaffen. Og drikke sukret julebrus når man vil. Om det er sunt? Nei.. men allikevel ja. Når jeg konsumerer så masse energi, får jeg også utrolig masse energi på trening. Mer energi, betyr også at trening blir veldig gøy og stimulerende. For ja. Jeg kommer til å trene regelmessig nå i juleferien. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg syntes det er gøy. Stå opp, spise en god feit frokost som man skyller ned med julebrus. Drikke litt kaffe framfor en koselig julefilm med barna. Kanskje litt julegodis. For å så stikke en tur på trening. Helt uten tidspress. DET er livet!

De siste ukene i desember er også sesongen der man legger planen for 2018. Hvertfall gjør jeg det. En liten grovskisse. Planen har hele tiden vært å konkurrere til høsten 2018. Men på grunn av perioder med skade, manglene motivasjon og andre prioriteringer, er jeg litt usikker på om 2018 er året jeg stiller meg på scenen igjen. Tanken og ambisjonene mine er at det skal være gøy. Jeg konkurrerer ikke for å vinne. Klart en bra plassering hadde vært helt fantastisk. Men dette står ikke høyt på lista. Jeg vil vinne over meg selv og den fysikken jeg stilte med sist. Jeg liker prosessen med dietten, treningen og alt dette byr på av utfordringer fysisk og psykisk. At når jeg har gått av scenen, kan jeg se tilbake på en fin tid og være stolt av hva jeg oppnådd. Men sånn det ser ut nå, er jeg redd det blir mer stress enn kos. Det må føles rett. Så det peker mer mot våren 2019. Og heller bruke 2018 på å bli sterkere og bygge opp mer masse. Også blir mest sannsynlig at jeg konkurrere her i Sverige. Litt av den grunn av at atmoseføren, stemningen og rammene rundt virker bedre og større, å derfor tror jeg min opplevelse blir bedre. Det er det det handler om for min del. Opplevelsen. Dessuten tror jeg konkurransen er litt mer åpen og at topp 6 ikke er like lett å forutse som i Norge. Overhodet ingen kritikk til det norske forbundet eller stevnene. Bare mitt inntrykk.

Men nå er det jul. Tid for å fokusere på det som faktisk betyr noe. Familien, tradisjoner og hvile kropp og sinn. Reflektere over et hektisk 2017. Ta med seg det som var bra og glemme det vonde.

Riktig god jul!