«Dette blir en bra dag»

Jeg et fast bestemt på at man skaper sin egen lykke. Og ulykke. Etter en relativt krevende periode, kan jeg med hånden på hjertet si at man selv er ansvarlig. Men uansett hvor kjipt alt kan se ut, er det jo alltid positive ting man kan fokusere på. Jeg har barn. Og når jeg ser at de har det bra, er det ingen ting som gjør meg lykkeligere. Jeg har to fantastiske hunder som bringer vanvittig mye glede inn i min hverdag. Når jeg er hjemme. Men heldigvis. Jeg har også evnen til å fortelle meg selv hver dag at «dette blir en bra dag». Uansett hvor kjipt man har det. Om man våkner og åpner øynene med ett sukk, så blir dagen der etter. Det finnes for meg to typer problemer. Det er det problemet man kan løse, og det er det man ikke kan løse. Kan man løse det, så løs det. Kan man ikke løse det? Hvorfor prøve.. Ikke bruk mer tid på det.

Dette er klassisk når det kommer til trening. Man er tom for energi, man føler seg liten eller tjukk. Man vet ikke hvor man skal starte, alt er bare dritt. Om dette er tankegangen din, da må du prøve å finne noe positivt å fokusere på. Og da er mitt råd til deg, kom deg ut. Gå deg en tur og reflekter litt over livet ditt og din situasjon. Har du problemer som kan løses, så løs dem. Om ikke så gi faen. En fungerende kropp får man ikke om ikke hodet henger med. Små steg hver dag. Men start dagen med å si til deg selv at dette blir en forbanna bra dag! Så vil med tiden alt falle naturlig på plass.

«Once you replace negative thoughts with positive ones, you’ll start having positiveresults»

 

Våge å tørre..

Jeg har nå ukependlet mellom Norge og Sverige i snart 5 år. Om dette er en drømmesituasjon kan jeg ikke påstå. Vi var forberedt på at det ville bli tøft, uten at vi helt viste hva slags utfordringer det ville by på. Uten at jeg går nærmere inn på det. Men jobb i Sverige står øverst på ønskelisten. Jeg føler jeg har misset 5 år med verdifulle øyeblikk med barna. Bursdager, skoleavslutninger og mange små, men viktige hverdagsøyeblikk. Men som ufaglært er det lettere sagt enn gjort å skaffe jobb.

Jeg går derfor med en tanke om å starte opp for meg selv. Jeg har gjort det før, men det gikk ikke helt som jeg ønsket. Og av den grunn vegrer jeg meg. Men så sies det at man må tape for å vinne. Tanken jeg går med er å åpne et gym. Et gym i Grums. Hvor det allerede finnes et meget bra gym.. Men jeg er helt sikker på at konseptet jeg tenker på vil fungere. Og dette er kanskje ett skritt i riktig retning, når det kommer til å jobbe med noe man liker og interesserer seg for. Og samtidig kunne bo hjemme.

Jeg vil åpne et garasjegym. Et gym med hovedfokus på styrkeløft/vektløfting, Strongmanmuligheter og om det finnes plass, blir det også mulighet til å bedrive CrossFit. Gymmet skal ikke inneholde masse treningsmaskiner eller ha en stor cardioavdeling. Kun det mest nødvendige. Dette for å holde utgiftene lave, men mest for at jeg vil åpne et gym jeg selv kunne tenke meg og har savnet. Der fokus for hard trening er akseptert. Et sted det er aksept for å bråke litt med vektene, bruke magnesium og et sted man kan skrike til litt for å få inn de sist repetisjonene. Og vil du rive av deg t-skjorta? Da er det helt i orden.
Noe som plager meg med mange helsestudioer er at man blir møtt med en laaaang liste over ting du ikke får lov til. De setter opp regler som hindrer deg i å kunne trene som du vil. For eksempel. Forbud om å trene uten sko og forbud mot magnesium. Dette hindrer meg og mange andre i å trene markløft som vi vil. Men listen er lang. Og det siste jeg leste, var at man får IKKE drikke annet enn vann når man går på mølla eller andre cardiomaskiner… why? Dette er ting som får meg til å føle meg ikke velkommen. Og dette er noe av motivasjonen til at jeg vil åpne et eget gym. Men hovedsakelig vil jeg bare ha en jobb hvor jeg kan reise hjem og være med barna hver dag.

 (Har selvsagt lekt med design av logo og navn 🙂 )

Men alt handler om å tørre. Og ikke minst penger. Jeg vil gjøre dette uten å sette meg i gjeld. Altså. Jeg må spare og se på alle muligheter om drahjelp. Jeg tenker brukt utstyr. Noe nytt, men mest brukt. For å holde oppstartskostnadene og månedsavgiften til medlemmene nede.
Jeg har allerede tittet på noen lokaler, og har festet meg til det ene. Perfekt størrelse og beliggenhet. Får jeg forhandlet ned prisen, vil det være helt perfekt. Jeg leter også etter samarbeidspartnere som kunne tenke seg å drive sin virksomhet under samme tak.

Tankene mine er å skape ett miljø som får folk til å bli. Alle skal føle seg velkommen og hjemme. Et sted vi hjelper hverandre om å nå målene vi setter oss. Eventer vil være ett fokus. Jeg har MANGE tanker og ideer om hvordan dette kan bli et sted for alle som har interesse for styrketrening. Enten du er viderekommende eller nybegynner.

Gode råd er gull verdt. Så om du har noen, kom med de! Alt er interessant. Og forhåpentligvis kommer jeg våge å gjennomføre dette,

Takk for at du leste!

Sterk av mat

Over en ganske lang periode har jeg vært veldig nøye med hva jeg har spist. Forsøkt å holde søtsaker kun til helger osv. De dagene jeg er hjemme har jeg vært litt mer løssluppen. Men i jobbperiodene i Norge, har pipa hatt en annen lyd. Det har ikke bare gått i kylling, torsk, ris og poteter. Men jeg har sørget for å få i meg nok av det jeg trenger av proteiner, karb, fett og fiber. Ikke bare 100% diettmat, men jeg har holdt meg under en viss kalorimengde. Dette er noe jeg trives med. Det kjennes naturlig og er ingen ting jeg må planelgge til fingerspissene. Det har blitt en vane. Men!!! På samme tid har jeg ønsket å bli sterkere. Jeg har primært nesten bare trent markløft og knebøy. Og noen dager innimellom hatt økter der fokuset har vært mer isolerte øvelser på bestemte muskelgrupper. Jeg ble raskt litt og litt sterkere. Men dette tror jeg bunner i at teknikken ble bedre. Hadde mye å hente der. Og det har jeg fortsatt! Men vekten på hva jeg løftet stagnerte helt. Og har stått stille i noen måneder. Veldig frustrerende!

Men så gikk det opp et lys. Et lys jeg selvsagt har vært klar over hele tiden… Det at jeg må spise for å bli sterk. Jeg må spise mer! Og det gjorde jeg. Jeg har nå ligget ett sted mellom 3-4000 kcal pr. dag nå i nesten tre uker. Det har vært litt utfordrende, når jeg ikke er vant med de mengdene kaloririk mat. Men det føles godt. Men det føltes også veldig godt når jeg endelig fikk opp 210kg i mark. Jeg har ligget på 200kg nå i hele år. Det løsnet med økt energiinntak. Dette er selvsagt noe jeg har vært klar over hele tiden! Men jeg har hatt et lite naivt ønske om at man kan bli grisesterk og samtidig sprade rundt på stranden med markerte mageruter.. Men når man finner ut av dette ikke er mulig, (sikkert mulig for noen) må man ta ett valg. Og da velger jeg sterk og lubben 7 dager i uka. Så med denne innstillingen er jeg ganske sikker på at 220kg innen nyttår er fullt mulig!

Ergo. Mer mat -> Tyngre løft.

GYMTRENING vs STRONGMAN. Mitt inntrykk.

Opp i gjennom har jeg testet mange forskjellige sporter. Alt fra Judo og Teakwondo til trampetthopping, turning, skihopping og fotball. De senere årene har det blitt vinklet mer mot styrketrening og fitness. Noe som virkelig har gitt meg noe. kroppslige og mentale forandringer. Dette har åpnet mine øyne videre mot grenen Strongman. Dette er så ekstremt og fascinerende,  at det til og med er noe jeg som veier drøye 80kg og er relativt svak kunne tenkt meg å drive med. I tillegg til at dette til de grader er en ekstremsport, er det noe annet som vekker min oppmerksomhet. Det er miljøet. La meg forklare nærmere.

Man kan trè inn på et helsestudio, man gjør sin greie. Trener, speiler seg og går der ifra. Man kan være på trening i flere timer og gå derifra uten å pratet med en sjel. Den kontakten man får er blikkene fra andre siden av rommet. Jeg er ikke noe bedre selv!! Men man blir litt påvirket av omgivelsene. Og jeg har hatt den sykdommen at jeg sjeldent sa hei først, det har blitt bedre! Men er man på et helsestudio, så er ofte hovedfokuset megselv.. Litt trist egentlig. Misforstå meg rett. Jeg har truffet en rekke helt fantastiske mennesker på gymmen! Alt er ikke bare negativt, selv om det er slik jeg vinkler det her! Men jeg forsøker å male et lite bilde av mitt inntrykk av forskjellene mellom vanlig gymtrening og strongman.

Første gangen jeg var med på en strongmantrening, husker jeg at jeg var sykt nervøs. Her kommer denne lille Wannabe  fitnessfisen og skal trene med de virkelig sterke gutta. Forventningene og virkeligheten kunne ikke vært mer forskjellig. Jeg kom inn i dette industrilokalet i Årjäng. Der stod blant annet Anders Skylander, Johnny Hansson, Emil «plogen» Gustafsson og Jimmy Johansson. Gutter som har hevdet seg helt i toppen både nasjonalt i Sverige og internasjonalt i denne sporten og er virkelig kjente navn. Jeg kjente en form for æresfrykt. Men vet dere hva? De sto der alle mann og ønsket meg velkommen med åpne armer, praten satt løst og de var genuint interesserte i å bli kjent med meg. Akkurat DET finner du ikke på noen helsestudio. Garantert! Det er en av hovedgrunnene til at denne sporten appellerer så sterkt til meg. Ydmykheten. Et miljø der de backer, heier og virkelig ønsker at du skal lykkes. På tross av nivåforskjellene. Der en gjeng med menn og kvinner som jobber sammen og klarer å glede seg over andre prestasjoner. Jeg har jo stått backstage under fitnesskonkurranser, der nesten ingen prater med noen. Såsant man ikke er på samme team. Det er utpsyking og mange skarpe blikk. Rake motsetning til backstage på Sverges Sterkeste Mann under 105kg finalen. Der sto alle i en gjeng, latteren satt løst og alle støttet hverandre. Var det to som konkurrerte mot hverandre og den ene kom i mål ført. Jo, da gikk han tilbake, heiet andremann i mål og avluttet det hele med en god klem. Dette er virkelig god sportsånd. Og vedsiden av det ekstreme aspektet, en av grunnene til at jeg virkelig har fått øynene opp for denne sporten.

Jeg kan anbefale alle denne sporten på det aller sterkeste. Enten du veier 160kg og er 2m høy. Eller om du er som meg, en fjærvekter som måler 172cm på strømpelessen.

Jentenes dom av proteinbarer

Jeg behøvde litt hjelp til en smakstest av proteinbarer. Og barna sa seg mer enn villig til å hjelpe til 🙂 Ta en titt på dette klippet og se hva jentene syntes om Proteinbarer fra Northnutrition!

Mental stimulanse

Dette uttrykket mental stimulanse er virkelig noe som har satt seg. Jeg har jo hørt det tidligere. Men da gjerne i form av hundeprat. At en hund trenger like mye mental stimuli som fyskisk aktivitet osv. Men nå snakker jeg om oss mennesker, og det gjelder for oss også. Jeg tror dette uttrykket er sterkt undervurdert av veldig mange, om ikke oss alle. At vi veldig ofte baserer våre valg på hva som er det rette å gjøre i den situasjonen vi er i. Som en jobb. (Som i mitt tilfelle) Du tar en jobb fordi du trenger pengene. Og det er jo en viss form for stimuli når lønna kommer inn på kontoen i slutten av måneden. Man har jo fortjent den. Men thats it.

Jeg tenkte litt på dette når det kommer til trening og hva mine framtidige mål er.  Jeg kommer til å konkurrere igjen høsten 2019, men merker nå at dette er mest fordi jeg har bestemt meg for det. Kanskje ikke fordi det er så mentalt stimulerende å stå å scenen i seg selv. Men alle de små delmålene jeg må nå for å komme dit, og summen av det hele er det som gjør det verdt det. For å være mer tydelig. For hver PB jeg setter i mark, bøy eller benk gir det meg en enorm mental stimulans. Det er et direkte resultatet av den jobben jeg har lagt ned. Noe som virkelig gjør meg glad. Det er selvsagt de 5 minuttene på scenen også. Men ikke på langt nær samme følelsen som en saftig PB.

Etterhvert som man blir eldre tror jeg man ubevisst eliminerer ting i hverdagen som ikke gir noen særskilt glede. Man kaster ikke bort tid på énveis vennskap, negativ energi og tillogmen familie som drenérer deg for energi. Man velger mer fornuftig. Altså man velger det positive framfor det negative. Enklere fortalt… Spis en sjokolade. Kortvarig glede, man angrer kanskje. Null mental stimuli!! Gå deg en lang tur i frisk luft. Meget stimulerende. Valget er veldig enkelt, bare litt vrient å fatte til tider.

Ha en fin tirsdag! Takk for at du leste!

 

Endelig på YouTube

Endelig har jeg somlet meg til å få laget en YouTube kanal. Og jeg har så vidt begynt å leke meg med å redigere filmer. Dette vil ikke fungere som en vlog, (ennå) selv om det er det nye store. Henger kanskje litt etter på den fronten. Men på denne kanalen ønsker jeg legge ut videoer av folk som som jeg virkelig beundrer og som jeg mener har noe nyttig å komme med. Enten det er trening, matlaging eller bare et veldig inspirerende mindset. Dette er veldig nytt for meg! Men veldig gøy.

I et tidligere innlegg skrev jeg litt om min gode venn Sebastian Pizarro Torrijos. En skikkelig godteklump! Her deler han litt hvordan han legger opp til en skikkelig økt med markløft. I tillegg til å filme fikk vi fantastisk treningsøkt og jeg er endelig tilbake på 200kg. Og jeg kjenner virkelig lukten av mitt store mål på 220kg.

Takk for at du tar deg tid til å lese bloggen! Og du er hjertelig velkommen til å sjekke ut min Youtube kanal!

En slik påstand tror jeg går hånd i hånd med å gi opp. Jeg er 110% sikker på at INGEN driter i hvordan de ser ut. Men at mange tar til takke med at ting er som de er. Jeg gjorde jo det selv. Tok til takke med at jeg ikke var veltrent, at jeg hadde lavt energinivå, lite overskudd til barna og kona mi. «Sånn ser jeg ut, dette er meg og sånn er det bare» betydde følgende- jeg er virkelig ikke fornøyd, men jeg har verken lyst eller ork til å gjøre noe med det. Tenk at jeg prioriterte så feil!
Enten man er over/undervektig, høy eller lav, gammel eller ung, fortjener ingen å se seg selv i speilet og si «jeg driter i hvordan du ser ut». Tenk å heller si «faen jeg elsker deg!»
Linjen mellom elske og mislike seg selv er så hårfin. Og det er så utrolig lite som skal til for å havne på den rette siden! Ikke alle har interesse av skarpe magemuskler og en bred rygg. Men alle har en interesse av å se best mulig ut. Være den beste versjonen av seg selv som det er mulig å være!

Dråpen for meg var når jeg så et bilde av meg selv fra en sydentur i 2012. Da var det på tide at jeg sluttet av ljuge for meg selv. Det var på tide å slutte med å rettferdiggjøre alt. Det var på tide å ta tak i meg selv. For meg selv. For de jeg var glad i. Og det var så utrolig lite som skulle til! Og det føles så bra!

Så aldri si til deg selv at du ikke bryr deg. Gjør dette for deg selv og få det bedre! Du fortjener det!!

Om du vil vite mer om hvordan jeg kom igang, så legg igjen en kommentar med ditt spørsmål, så skal jeg svare så godt jeg kan!

Tusen takk for at du var inne og leste!!

Fornying av kontrakt

Bodypower ønsket å fornye min kontrakt med nye seks måneder. Og jeg takker ydmykt ja og er veldig stolt over dette. De fornyer med meg på tross av at jeg aldri kommer til å hevde meg i toppsjiktet i noen konkurranser. Jeg vet det er veldig mange som holder et mye høyere nivå enn meg som ønsker å komme inn i teamet. Jeg velger derfor å klappe meg selv litt på skuldra og i god tro tenke at jeg da har kvaliteter som kompenserer for en toppplassering på scenen. Takk til Hanna, Tobbe og alle andre (ingen nevnt, ingen glemt) som gjør Team Bodypower til det flotte teamet vi er! Gleder meg til et innholdsrikt 2018 sammen med dere.

@bodypowerstores lanserte idag det nye konseptet Bodypower Live. Du har fortsatt tid til å gå inn på deres instaprofil og sjekke ut intervjuet med meg som ble sendt live.

«jeg driter i hvordan jeg ser ut» Jeg har hørt folk si det. Men jeg tror det ikke. Mine tanker rundt dette vil jeg gå inn på i neste blogginnlegg.

Takk for du kommer inn og leser!