Alkoholavhold. Sosialt selvmord?

Både ja og nei. Her er noen av mine tanker og erfaringer.

Jeg kan bare snakke for meg selv.. Men når det kommer til å avstå fra alkohol, betyr ikke det at man avstår fra et ønske om et sosialt liv. Jeg har det fortsatt veldig hyggelig i sosiale sammenhenger. Jeg elsker å omgå andre mennesker, utvide horisonten og bli kjent med nye ansikter. Det er bare et valg jeg har tatt og står fast ved. Noen sier alt med måte, jeg velger å avstå helt. Jeg angrer ikke et sekund på denne avgjørelsen. Og de aller fleste syntes det er kult at det finnes folk som velger avhold og respekterer det, andre har litt vanskeligere med å forstå. «Drikker du ikke?» «du kan jo ta èn øl» «kom igjen a!». Nei, nei og nei. Jeg sitter ikke på fest å føler meg bedre enn andre fordi jeg ikke drikker, langt ifra. Det er ikke engang noe som streifer tankene mine. Jeg har respekt for alt som gleder andre. Jeg tok valget fordi alkohol ikke ga meg noen gleder. For det første, likte jeg ikke den personen jeg ble i beruset tilstand. For det andre, går jo dagen derpå bort til å føle seg dritt. Når man heller kan gjøre noe som gleder barna og man kan nyte av at de har det helt topp! I en opplagt og tilstedeværende tilstand. For det tredje. DET ER DYRT! Men man opplever ofte å bli ekskludert, når andre går ut i fra at man ikke har noen interesse av å delta på fester, bursdager osv. fordi man ikke drikker. Derfor kan avhold lede til et sosialt selvmord. Ikke fordi du selv ønsker det, men fordi man går imot strømmen og de kollektive holdningene. Lønningspilsen med kollegaer og venner kan være like artig for en som drikker alkoholfritt eller brus.

I starten fikk jeg ofte små stikk fra personer som sto meg nære. Som: «ånei du drikker jo ikke du», «ja. han kan jo bare takke seg selv om han kjeder seg» osv.  Men en episode jeg husker godt. Vi var på festival, traff på mange gamle kjente og hadde det helt topp! Jeg står å prater løst og fast med en person en god time. Latteren satt løst og vi mimret om gamledager. Drithyggelig!! Jeg tar fram en flaske Pepsi Max og tar en slurk, da blir det stille. Personen titter på meg og spør: Er du edru? Jeg svarte selvsagt ja. Utrykket i ansiktet ble et helt annet og personen sier: «herregud, nå får jeg angst! Har vi stått her å pratet så lenge også har du vært edru??». Det er her mitt store spørsmålstegn kommer inn. Spiller det noen rolle? Har det ikke vært hyggelig da? Jeg så ikke denne personen mer denne kvelden. Dette viser jo bare at man har det like hyggelig både med OG uten! Noe som er poenget mitt.

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne med dette innlegget. Men nå som jul og nyttår kommer med stormskritt, går mine tanker til alle de som blir negativt rammet av alkoholen. En høytid som skal være et barns høydepunkt, men som blir det årlige marerittet. Til de som mister et kjært familiemedlem på grunn av meningsløs fyllekjøring. De mindreårige som drikker seg fra all forstand og setter seg selv i livsfare ute i kulda. Til stakkaren som tømmer sekken med frustrasjon over sjefen på det årlige julebordet. Haha. Ikke gjør det!! Og sist men ikke minst, våre trofaste hunder som virkelig ikke forstår eiernes endringer i adferd. Ta hensyn.

Men dette er mitt syn. og uansett så respekterer jeg ditt! Sålenge det ikke rammer noen andre enn deg selv på en negativ måte. Hei å hå!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *