Mental stimulanse

Dette uttrykket mental stimulanse er virkelig noe som har satt seg. Jeg har jo hørt det tidligere. Men da gjerne i form av hundeprat. At en hund trenger like mye mental stimuli som fyskisk aktivitet osv. Men nå snakker jeg om oss mennesker, og det gjelder for oss også. Jeg tror dette uttrykket er sterkt undervurdert av veldig mange, om ikke oss alle. At vi veldig ofte baserer våre valg på hva som er det rette å gjøre i den situasjonen vi er i. Som en jobb. (Som i mitt tilfelle) Du tar en jobb fordi du trenger pengene. Og det er jo en viss form for stimuli når lønna kommer inn på kontoen i slutten av måneden. Man har jo fortjent den. Men thats it.

Jeg tenkte litt på dette når det kommer til trening og hva mine framtidige mål er.  Jeg kommer til å konkurrere igjen høsten 2019, men merker nå at dette er mest fordi jeg har bestemt meg for det. Kanskje ikke fordi det er så mentalt stimulerende å stå å scenen i seg selv. Men alle de små delmålene jeg må nå for å komme dit, og summen av det hele er det som gjør det verdt det. For å være mer tydelig. For hver PB jeg setter i mark, bøy eller benk gir det meg en enorm mental stimulans. Det er et direkte resultatet av den jobben jeg har lagt ned. Noe som virkelig gjør meg glad. Det er selvsagt de 5 minuttene på scenen også. Men ikke på langt nær samme følelsen som en saftig PB.

Etterhvert som man blir eldre tror jeg man ubevisst eliminerer ting i hverdagen som ikke gir noen særskilt glede. Man kaster ikke bort tid på énveis vennskap, negativ energi og tillogmen familie som drenérer deg for energi. Man velger mer fornuftig. Altså man velger det positive framfor det negative. Enklere fortalt… Spis en sjokolade. Kortvarig glede, man angrer kanskje. Null mental stimuli!! Gå deg en lang tur i frisk luft. Meget stimulerende. Valget er veldig enkelt, bare litt vrient å fatte til tider.

Ha en fin tirsdag! Takk for at du leste!

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *