#likeshore

Jo men det er klart jeg er. Jeg har blitt kalt værre. Ironien ligger i at dette kommer fra en person som også har en instagramprofil (og som i tillegg følger meg). Som selv er aktiv med innlegg og som helt sikkert setter stor pris på hvert eneste likerklikk. Som alle andre. Er det ikke dette sosiale medier handler om? At man poster hva man vil. Noe man tenker at kan være bra. Et bilde av maten sin, av seg selv, trening, motiverende quotes, klær, natur, opplevelser eller om det er varemerker man ønsker å fronte. Også er det opp til følgerne å like og kommentere. Om dette gjør meg til en hore. Jo, da er jeg en hore. haha. Og det skal man jo selvfølgelig få lov til å kalle meg. Men! Vær så snill. Se deg selv i speilet før du velger å komme med en slik påstand.

Man kan være hvem man vil på sosiale medier. Men jeg føler at jeg har lagt meg på en linje der jeg er meg selv. Og jeg tror at når folk treffer meg, blir ikke inntrykket så mye annerledes.

Takk for at du følger meg. Takk for at du liker det jeg legger ut. Takk for at du kommenterer. Og takk for at du leser denne Bloggen! Jeg er glad i dere alle som èn. Til deg/dere som missliker meg og som velger å setter ord på dette. Jeg er glad i dere også.

Ha en fin søndag!

 

 

 

 

Nytt år, nye muligheter.

Julen er forbi, nyttår er feiret og januar er godt igang. 2018 blir et bra år. Håper jeg.. Til deg som har tatt deg tid til å skumme gjennom denne bloggen. Tusen takk! Jeg verdsetter alle tilbakemeldinger og jeg håper det har vært noe som har gitt deg noe. Innleggene kommer med litt spredt mellomrom, men å blogge bare for å blogge ser jeg ikke poenget med. Jeg håper at det i 2018 blir hvertfall ett innlegg i uka, og at jeg får fremmet flere personer som jeg virkelig beundrer og respekterer. Jeg håper på å kunne legge ut flere matoppskifter og andre godsaker med en litt sunnere twist. Trening blir selvsagt et gjennomgående tema, men når man er småbarnspappa vil det alltid dukke opp greier det er verd å skrive ned. eller reflektere over. Som mobbing, som jeg har vært inne på tidligere.

Endelig fikk jeg suset meg til å få kjøpt et litt ordentlig kamera. Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, men denne investeringen har tatt interessen til nye høyder. Noe som kommer til å tjene denne bloggen godt. Youtube- kanal er også noe som ligger i luften. Det hadde vært veldig gøy å prøve seg litt fram på den fronten, når det kommer til å fronte andre personer. En film med trening, intervjuer osv. blir for litt mer interessant en bare å lese. inntrykket blir et helt annet. Men her kreves litt bedre planleggning!

Men ellers er det svært liten forandring. Mitt personlige mål for dette året er å dra opp min nemesis på 220kg i mark og 200kg i knebøy. Og selvsagt holde meg skadefri. Håper du også har satt deg mål for dette året, at du holder motivasjonen oppe og at du jobber hard/smart for å oppnå dem.

Videoen under viser at det er greit å feile.. Det er liksom en veldig stor del av prosessen! hehe!

A437304B-D6D4-42F1-8A8E-A4E45191C74B

Fotocred på bilde 1 og 2. Marcus Virgård

Jul og videre målsettinger

I jula skal man kose seg. Punktum. Fra januar til slutten av november forsøker man hele tiden å være bevist på hva man spiser. Nok proteiner, tilstrekkelig med karbohydrater og fett. Man legger opp måltider etter trening og døgnrytme, hviledager og dager med høy intensitet. Tilslutt slutter man å tenke og planlegge. Man bare gjør det. Det er vel dette man kaller rutine. Det er så innprentet at når jula kommer, må man faktisk fokusere og påminne seg selv på at det er greit å spise pepperkaker til morgenkaffen. Og drikke sukret julebrus når man vil. Om det er sunt? Nei.. men allikevel ja. Når jeg konsumerer så masse energi, får jeg også utrolig masse energi på trening. Mer energi, betyr også at trening blir veldig gøy og stimulerende. For ja. Jeg kommer til å trene regelmessig nå i juleferien. Ikke fordi jeg føler at jeg må, men fordi jeg syntes det er gøy. Stå opp, spise en god feit frokost som man skyller ned med julebrus. Drikke litt kaffe framfor en koselig julefilm med barna. Kanskje litt julegodis. For å så stikke en tur på trening. Helt uten tidspress. DET er livet!

De siste ukene i desember er også sesongen der man legger planen for 2018. Hvertfall gjør jeg det. En liten grovskisse. Planen har hele tiden vært å konkurrere til høsten 2018. Men på grunn av perioder med skade, manglene motivasjon og andre prioriteringer, er jeg litt usikker på om 2018 er året jeg stiller meg på scenen igjen. Tanken og ambisjonene mine er at det skal være gøy. Jeg konkurrerer ikke for å vinne. Klart en bra plassering hadde vært helt fantastisk. Men dette står ikke høyt på lista. Jeg vil vinne over meg selv og den fysikken jeg stilte med sist. Jeg liker prosessen med dietten, treningen og alt dette byr på av utfordringer fysisk og psykisk. At når jeg har gått av scenen, kan jeg se tilbake på en fin tid og være stolt av hva jeg oppnådd. Men sånn det ser ut nå, er jeg redd det blir mer stress enn kos. Det må føles rett. Så det peker mer mot våren 2019. Og heller bruke 2018 på å bli sterkere og bygge opp mer masse. Også blir mest sannsynlig at jeg konkurrere her i Sverige. Litt av den grunn av at atmoseføren, stemningen og rammene rundt virker bedre og større, å derfor tror jeg min opplevelse blir bedre. Det er det det handler om for min del. Opplevelsen. Dessuten tror jeg konkurransen er litt mer åpen og at topp 6 ikke er like lett å forutse som i Norge. Overhodet ingen kritikk til det norske forbundet eller stevnene. Bare mitt inntrykk.

Men nå er det jul. Tid for å fokusere på det som faktisk betyr noe. Familien, tradisjoner og hvile kropp og sinn. Reflektere over et hektisk 2017. Ta med seg det som var bra og glemme det vonde.

Riktig god jul!

Sebbalito

Urokkelig i sine målsettinger, like snill som han er høy og bred. Han består ca 120 000g ren kjærlighet. Sebastian Pizarro Torrijos. En av de beste personene jeg noen gang har møtt. Jeg har ikke kjent Sebastian lenger enn litt over et år, men allikevel kjennes det som en livstid.

Når vi tok sjansen og flyttet til Grums i 2013, viste vi ingenting om plassen og vi kjente ingen. Vi tok en sjans og bare flyttet. Det har bydd på utfordringer på mange plan, men det å knytte et sosialt nettverk har vært noe av det vanskeligste. Første gang jeg traff Sebastian, eller letter sagt hørte han.. var når vi begynte å trene på Grums badehus. Og jeg husker vi sto ute i gangen når vi hørte det dundret og gulvet ristet. Vi gikk inn, og der stod Sebbalito å kastet på hundrevis av kilo som det var papir. Jeg ble lettere sjokkert. Hadde aldri sett en person trene så tungt før. Jeg fulgte godt med på hva han gjorde sånn i øyekroken, mens jeg stod helt uten selvtillit og løftet på mine fattige 12kg hantler. Vi ble stamgjester på dette lille lokale helsestudioet, som ligger i et varmt og lufttett bomberom. Og riktignok ble det mange muligheter for meg til å bevitne denne store bamsen sine monsterløft. Enten det var mark, bøy eller benk. Vi kom etter hvert på hils, men det ble med det. Det var ikke før høsten 2016 vi ble kjent. Vi begynte å trene litt sammen og vi fant fort tonen. Øktene våre besto av program fra to vidt forskjellige verdener. Fitness vs styrkeløft. Det ble en interessant mix. Og starten på et veldig godt vennskap.

Sebastian startet som de fleste med å spille ishockey og fotball, men interessen dabbet gradvis av. Han var noe overvektig og følte for å gjøre noe med dette. Han startet såvidt med litt styrketrening i en alder av 17 år. Det var litt av og på, men kom for alvor igang når han startet på gymnasiet. Derifra har stigningskurven bare pekt oppover. Etter å bare ha testet markløft 10 ganger dro denne kraftkaren opp 200kg. Det i seg selv fortjener en stående applaus! Men som for alle, i livet går ting opp og ned. Noe Sebastian virkelig har fått føle på.

Jeg spurte han hva treningen har betydd for han. Han svarte, «for meg har treningen vært et fristed. Et sted jeg kan gå inn i min egen verden og glemme hverdagen. Glemme det som gjør vondt» Den lille stunden jeg har kjent Sebastian, har jeg også bevitnet at under smilet og hans positive karisma, gjemmer det seg smerte. Etter tapet av to av sine beste venner på bare fire år, finnes det også indre demoner som jobber for å gi han motstand. Noe som er forståelig. Og det er nettopp dette som gir meg så stor respekt for denne gutten. Hans evne til å bry seg om og være der for alle andre. Tross sine egne kamper. Evnen til å vise omsorg og empati. Han er så jævla snill.
Disse opplevelsene har gitt han motivasjon til å ville utdanne seg til behandligsassistent. For å kunne hjelpe de som blant annet sliter med misbruk eller bare har kommet skjevt ut i livet. Og at det å introdusere disse for trening kan være like hjelpsomt for dem, som det har vært for han. Nok en gang er det det å hjelpe og være der for andre som er hans fokus.

Når Sebastian var på sitt sterkeste tidligere i år, satte han PR etter PR. Med 330kg raw i markløft. 360kg med drakt. 200kg i benkpress og 290kg i knebøy. Helt sykt! Han deltok også i en strongmankonkurranse, hvor han gjorde det veldig bra. Men dessverre kom skader og sykdom litt i veien og han fikk et lite «setback». Men etter en lang og god ferie hos sin familie i Chile, er han nå tilbake i Grums og klar for å ta fatt på jakten etter nye mål!

Sebastian sitt råd til de som ønsker å bli sterkere. Først og fremst våge å prøve. Ikke tenke at folk ser på og ikke bry deg så mye. Søk råd hos de som ligger foran deg i løypa. Ta til deg litt fra mange og gjør din egen greie ut av all inputen du høster. Det er sånn du finner din teknikk. Ha fokus på baseøvelsene og ta det derifra. Spis sunn og kaloririk mat og husk hvile.
Nyttige råd fra en som vet han prater om!!

Så Sebastian. Takk for ditt vennskap! Det har vært uerstattelig gjennom et langt 2017. Glad i deg buddy!

Se vedlagte youtubeklipp og la deg imponere. Og følg han på Instagram @sebbalito

Fitnessfestivalen 2017

Fitnessfestivalen 2017 med North Nutrition og Sportkost

Fitnessfestivalen.  Virkelig the clash of the titans. Her finner du alle de store merkevarene når det kommer til trening, treningsklær, kosttillskudd, energidrikker osv. Virkelig en herlig opplevelse for en som meg, som vier mesteparten av sin tid til nettopp disse greiene. Dette er en festival som går over tre dager. Og fullt trykk er en garanti fra dørene åpner fredag til de stenger på søndag. Man behøver faktisk ikke være noen form treningsperson for å delta på denne festivalen. Selv om dette er et gjennomgående tema, finnes det greier for alle og enhver. Og en ting er helt sikkert. November 2018 skal jeg tilbake og det ser jeg virkelig fram imot. Enten det blir at jeg jobber på en stand, eller som vanlig besøkende.

Jeg fikk gleden av å slenge meg med gjengen fra North Nutrition og Sportkost, som mange er kjente ansikter gjennom min sponsor Bodypower. Vi delte ut smaksprøver av Proteinbarer, BCAA, proteinshake og PWO. Alt ble tatt veldig godt imot av alle besøkende, som var utrolig glade og imøtekommende. En sann glede å få mingle med så mange flotte mennesker, som i tillegg man har en felles interesse med. Da går alltid praten lett.

(Når Alexandra rekker tunge.. hehe)

Fotocred til min gode venn, eminente fotograf og butikksjef hos Bodypower Töcksfors Marcus Virgård!

Sveriges tredje sterkeste mann og Tyngre atlet Johnny Hansson, bare ca 90kg tyngre en meg selv haha. Men virkelig en bra mann, som jeg har hatt gleden av å treffe flere ganger når jeg har tatt turen til Strongman Årjäng, men også på den lokale gymmen i Grums!

Starstrucked er det sjeldent jeg blir. I grunn aldri. Men merket pulsen økte noen takter når jeg smøg meg inn i Tyngre`s stand for et lite markløft. Masse mennesker som tittet på, ikke minst Alex Danielsson og Andreas Guiance. Mennene bak Tyngre og Tyngre Radio, som jeg er fast lytter av. Løftet var på 180kg. En vekt jeg var 100% sikker på at skulle komme greit opp fra gulvet. Og det gjorde den. Løftet ble etterfulgt av en hyggelig prat og i følge dem, var jeg første nordmann som de hadde registrert som lytter av deres podcast. (det er sikkert mange fler) Det syntes de var så hyggelig, at de ville nevne meg i en kommende pod. Og det gjorde de!!! Det gleder en gammel mann! Og fy jävlar… Nå skal jeg trene mark som en gal mann framover, for å så sette en solid pb i Tyngre`s stand neste år =) Man blir motivert av å være på radio hehe!

Gjennom min sponsor Bodypower, har jeg fått det ærefulle oppdraget med å bli ambassadør for selveste Better Bodies! Under legger jeg ved et Youtubeklipp fra deres stand på Fitnessfestivalen! Herlige folk og dritkule klær!! Her får du også et lite inntrykk av energien på festivalen.

 

 

 

 

 

 

Mobbing

Ofte leder ting til ingenting, store ting til småting, og småting til store ting. En manns latter, en annen manns sorg. Og hvor går grensen for hva som er mobbing? Mobbing. Et tema jeg mener mye om og som betyr mye for meg. I dette tillfellet velger jeg å holde meg i treningsverdenen. Starter hvertfall der, så ser vi fort hvor i skrivende stund jeg ender.

Vi har alle sett filmsnutten av en person på trening. En som etter beste evne og kunnskap gjør så godt han kan,(han i dette eksemplet) som er motivert og kjører på! Han kanskje ikke gjør øvelsene teknisk korrekt, eller kanskje han bruker maskinene på en noe kreativ måte. Men han er på trening! Han har dratt på trening fordi han ønsker en endring. Han ønsker økt overskudd til å kunne fungere optimalt for sin familie, for å komme ut av depresjon eller fordi legen har sagt at dette er eneste utvei. Han er på trening med hele hjertet, og dette er milevis utenfor hans komfortsone. Men han har motivasjonen. Det står det faktisk respekt av. Alle som har vært igjennom en livsstilsendring, vet hva som ligger bak. Og alle vet hvor lett det er å gi opp.

Hvordan tror du det er for han. Den dagen han kommer over en filmsnutt av seg selv på sosiale medier? En filmsnutt som er delt gang på gang. Har hundrevis av ydmykende kommentarer. En filmsnutt som er filmet og opplastet av voksne folk. Folk som isteden for å gå bort for å hjelpe han, gi gode råd eller til og med demonstrere øvelsene for han, velger å filme han. Og tar seg friheten til å laste opp dette på nett. Kanskje dette er en liten smal sak for opplasteren… Men en stor og vond sak for offeret. Han setter kanskje aldri foten i et gym igjen. Det han hadde jobbet så hardt for er ødelagt. Han er ydmyket. Det han hadde av god selvfølelse forsvinner. Dette var selvsagt uskyldig morro for han som filmet. Men faen. Bruk hodet.

Ok, nå trår jeg litt utenfor treningsverdenen! Men la oss se det litt fra en annen vinkel. Voksne mobber voksne. Voksne mobber barn. Barn mobber barn. Og innen barna er ferdig på ungdomsskolen, har 1 av 4 en plan på hvordan de skal ta sitt eget liv. Av den grunn at de dag etter dag er offer for mobbing iform av trakassering, vold og trusler. Fysisk eller på nett. Det går til det steget at de ikke vil leve mer. De velger selvmord. De ser ingen annen utvei. Så jævli tragisk. I alle tilfeller er det ikke foreldrenes feil. Men de fundamentale holdningene om respekt og aksept for å være annerledes, felleskap og kjærlighet må komme hjemmefra. Lær barna gjennom egen adferd og forklar at mobbing er feil. Nulltoleranse! Og at alle og enhver må gå inn å ta ansvar for å få slutt på dette tullet.

STÅ SAMMEN MOT MOBBING

NOVEMBERSPONS

Brooklyn Track Jacket

En kvalitets treningsjakke fra Better Bodies.  Den er gjort av 100% polyester, noe som gjør den til det perfekte antrekket når du skal unnagjøre den daglige cardioen. Men passer like bra til innendørs trening eller som en sporty fritidsjakke.  Den har normal passform, brede strikker på armer og i livet, høy krage, lommer med glidelås og en solid brodert logo. Små detaljer som gjør jakken klassisk og stilig! Den finnes også i svart/grå. Jeg kan på det varmeste anbefale denne jakken!

Du får den i størrelsene s-xxl og koster snaue tusenlappen. Du får kjøpt den blant annet i Bodypowers butikker eller på Better Bodies sine nettsider:  http://www.betterbodies.se 

Tusen takk til Bodypower og Better Bodies!

«Janteloven» og evnen til å glede seg på andres vegne

For morroskyld googlet jeg «Janteloven». Har alltid hørt utrykket, men aldri helt forstått hva som menes med det. Og kan jeg finne felletrekk med denne janteloven og min egen tankegang?

Janteloven er en tekst skrevet av forfatteren Aksel Sandemose i 1933, og ble først presentert i verket En flyktning krysser sitt spor. Denne teksten gir et godt bilde av «menneskenes iboende ondskap og evne til å trykke hverandre ned», som Aksel Sandemose mente preget menneskene fra deres første samhandling. (Wikipedia)

  1. Du skal ikke tro at du er noe.
  2. Du skal ikke tro at du er like så meget som oss.
  3. Du skal ikke tro du er klokere enn oss.
  4. Du skal ikke innbille deg du er bedre enn oss.
  5. Du skal ikke tro du vet mere enn oss.
  6. Du skal ikke tro du er mere enn oss.
  7. Du skal ikke tro at du duger til noe.
  8. Du skal ikke le av oss.
  9. Du skal ikke tro at noen bryr seg om deg.
  10. Du skal ikke tro at du kan lære oss noe.

Når jeg leser dette kan jeg (dessverre) si at jeg i løpet av livet har hatt en liten periode med «jantelovmentalitet». Kanskje ikke like ekstrem som i teksten ovenfor, men noen fellestrekk har det vært. En periode jeg husker godt, var når jeg hadde store problemer med å glede meg på andres vegne. De hadde noe jeg ikke hadde, eller hadde oppnådd noe som jeg ønsket å oppnå. Da ble det lettere for meg å være stille eller ta avstand. Jeg kunne tilogmed bli i dårlig humør. Når jeg heller oppriktig kunne si «bra jobba», «gratulerer» eller «jeg er glad på dine vegne». Kanskje var dette misunnelse? Det jeg ikke forsto, var at jeg hadde noe å lære av disse personene. Jeg måtte akseptere at det var ting de gjorde bedre enn meg, eller prioriterte annerledes. Men her kom kanskje stoltheten og mangelen på selvinnsikt inn. Et tunnelsyn på livet. «Du skal ikke tro du kan lære oss noe», som det står i teksten.

Jeg velger å sammenligne dette med når jeg først begynte å trene. Resultatene kom ikke før jeg var ydmyk nok til å forstå at det å lytte til og lære av andre var essensielt. Da kom også forståelsen av at bak andres resultater, lå det veldig mye jobb og dedikasjon. Akkurat som i livet generelt. De som hadde oppnådd noe eller hadde ting jeg også ønsket, hadde virkelig jobbet for det. Gjort det som kreves for å komme i den posisjonen de var! Selv om dette var noe jeg var sterkt klar over, var det allikevel en åpenbaring. Og det var når denne «åpenbaring» fant sted at jeg kunne fokusere på å jobbe mer målbevisst med meg og mitt. Og dette åpnet nye dører, knyttet nye vennskap og ga meg nye og verdifulle erfaringer. Som igjen bygde opp min selvtillit til å kunne være fornøyd meg selv.

Etter tre fitnesskonkurranser hvor jeg har kommet tredje sist, nest sist og på sisteplass. Men allikevel klarer å glede meg på vinnernes vegne. Da kan jeg med sikkerhet si at jeg er ute av Jantelovens skygge og har det bedre med meg selv. Jeg kanskje tapte, men jeg vant så mye mer! Så mitt råd til deg som klarer å erkjenne at Janteloven finnes et sted inne i ditt hode. Snap out! Du får det så mye bedre!

Ha en fin mandag!

Alkoholavhold. Sosialt selvmord?

Både ja og nei. Her er noen av mine tanker og erfaringer.

Jeg kan bare snakke for meg selv.. Men når det kommer til å avstå fra alkohol, betyr ikke det at man avstår fra et ønske om et sosialt liv. Jeg har det fortsatt veldig hyggelig i sosiale sammenhenger. Jeg elsker å omgå andre mennesker, utvide horisonten og bli kjent med nye ansikter. Det er bare et valg jeg har tatt og står fast ved. Noen sier alt med måte, jeg velger å avstå helt. Jeg angrer ikke et sekund på denne avgjørelsen. Og de aller fleste syntes det er kult at det finnes folk som velger avhold og respekterer det, andre har litt vanskeligere med å forstå. «Drikker du ikke?» «du kan jo ta èn øl» «kom igjen a!». Nei, nei og nei. Jeg sitter ikke på fest å føler meg bedre enn andre fordi jeg ikke drikker, langt ifra. Det er ikke engang noe som streifer tankene mine. Jeg har respekt for alt som gleder andre. Jeg tok valget fordi alkohol ikke ga meg noen gleder. For det første, likte jeg ikke den personen jeg ble i beruset tilstand. For det andre, går jo dagen derpå bort til å føle seg dritt. Når man heller kan gjøre noe som gleder barna og man kan nyte av at de har det helt topp! I en opplagt og tilstedeværende tilstand. For det tredje. DET ER DYRT! Men man opplever ofte å bli ekskludert, når andre går ut i fra at man ikke har noen interesse av å delta på fester, bursdager osv. fordi man ikke drikker. Derfor kan avhold lede til et sosialt selvmord. Ikke fordi du selv ønsker det, men fordi man går imot strømmen og de kollektive holdningene. Lønningspilsen med kollegaer og venner kan være like artig for en som drikker alkoholfritt eller brus.

I starten fikk jeg ofte små stikk fra personer som sto meg nære. Som: «ånei du drikker jo ikke du», «ja. han kan jo bare takke seg selv om han kjeder seg» osv.  Men en episode jeg husker godt. Vi var på festival, traff på mange gamle kjente og hadde det helt topp! Jeg står å prater løst og fast med en person en god time. Latteren satt løst og vi mimret om gamledager. Drithyggelig!! Jeg tar fram en flaske Pepsi Max og tar en slurk, da blir det stille. Personen titter på meg og spør: Er du edru? Jeg svarte selvsagt ja. Utrykket i ansiktet ble et helt annet og personen sier: «herregud, nå får jeg angst! Har vi stått her å pratet så lenge også har du vært edru??». Det er her mitt store spørsmålstegn kommer inn. Spiller det noen rolle? Har det ikke vært hyggelig da? Jeg så ikke denne personen mer denne kvelden. Dette viser jo bare at man har det like hyggelig både med OG uten! Noe som er poenget mitt.

Jeg mener ikke å tråkke noen på tærne med dette innlegget. Men nå som jul og nyttår kommer med stormskritt, går mine tanker til alle de som blir negativt rammet av alkoholen. En høytid som skal være et barns høydepunkt, men som blir det årlige marerittet. Til de som mister et kjært familiemedlem på grunn av meningsløs fyllekjøring. De mindreårige som drikker seg fra all forstand og setter seg selv i livsfare ute i kulda. Til stakkaren som tømmer sekken med frustrasjon over sjefen på det årlige julebordet. Haha. Ikke gjør det!! Og sist men ikke minst, våre trofaste hunder som virkelig ikke forstår eiernes endringer i adferd. Ta hensyn.

Men dette er mitt syn. og uansett så respekterer jeg ditt! Sålenge det ikke rammer noen andre enn deg selv på en negativ måte. Hei å hå!

Havrepudding: kjapt, enkelt og godt!

Ofte sugen på noe godt? Da er dette noe for deg!

Alt du behøver er:

  • 100g havregryn (evt. havremel)
  • 2 scooper whey protein (i dette tilfellet sjokolade fra North Nutrition)
  • 1stk blender (inget must)
  • Visp
  • 1 ts kanel
  • Vann

Slik gjør du:

  • Kjør havregrynet, kanelen og proteinet i blenderen til det er oppmalt og godt blandet.
  • Ha mixen og noen dl vann i en kasserolle, kok opp og vær aktiv med visp så det ikke brenner seg.
  • Når Grøten tykner, gjentar du prosessen til du har mengden du ønsker. (Jeg velger å fylle på vann både 3 og 4 ganger) Fortsett å vispe.
  • Når grøten har tyknet etter siste påfyll med vann, heller du massen i en bolle og setter den til avkjøling i kjøleskapet.
  • La den stå til den er helt kald (gjerne over natten) og la stivelsen gjøre sin magi!
  • Når puddingen har stått kjøletiden sin, er den klar til å spises.

Pannekakesirup fra Waldenfarms er et perfekt alternativ om du ønsker mer smak og samtidig ønsker å holde Kalorinivået nede!

  • Kalorier: 554 kcal
  • Karbohydrat: 61g
  • Protein. 45g

LYKKE TIL!